I sentrum for denne kunstferdige kortromanen står en desillusjonert ung cubaner. Ensom vandrer han langs Havannas avenyer og ser folk legge til sjøs på de mest falleferdige  flåter, mens han suger til seg en hel generasjons følelse av håpløshet og avmakt. Slagordene fra revolusjonen som nå står i sterk kontrast til hverdagens monotomi låter som hakk i en slitt plate.